Heisann!

Idag er en drittdag uten like. Uten noen som helst grunn også. Det er mildt sagt usannsynlig frustrerende! Enda verre er det for Raymond som må takle sinte-utbruddene mine. Han dro nettopp på trening for å slippe å være her sammen med meg, og sikkert for å se for seg at bokse-bag'en er meg eller noe i den dur. Who can blame him?

Jeg trodde jeg var ferdig med disse... hva det enn er... Jeg kjente det kom i går kveld, og det er fint lite jeg kan gjøre med det. Jeg er 2 mm fra å brenne av hele tiden. Jeg prøvde å overse det å sende søte meldinger til Raymond for å tenke på noe annet, men jeg kjente avsmaken av falske smilyer hele veien. Stakkars, er ikke hans feil heller... Det har vært så deilig å slippe dette siste halvåret, året. Da hadde jeg også en liten sånn periode, og før der igjen var det over enda et år siden. Den gangen var det en mer langvarig greie, som lagde mye helvette for mine foreldre, og selvfølgelig meg selv. Jeg orker ikke det en gang til.

Entusiasme, kom å ta meg!