Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort med døgnrytmen min. Eller søvnen min generelt, heter det vel. Har fått litt problemer med å sove i det siste, jeg vokner konstant gjennom natten. I går kom jeg hjem fra skolen litt før fire, og fra klokken 6-11 sov jeg. Da er det jo ikke sjangs for å få sove igjen på en stund? Jeg vasket klær, jeg tok oppvasken, jeg ryddet, og jeg var ikke litt trøtt engang. Klokken ett gikk jeg å la meg likevel, og jeg aner faktisk ikke hvor lenge jeg lå å stirret i taket, i veggen, i lakenet og på lampen. Det kjentes ut som fjorten år. Minst.
Jeg sovnet hvertfall tilslutt, og sto opp igjen klokka halv seks da jeg voknet av meg selv. Skadd.
Når det er sagt, så har jeg tenkt mye idag. Jeg vil aldri bli gammel. Jeg håper jeg dør forholdsvis ung. Jeg vil gjene se mine fremtidige barn vokse opp, men jeg vil ikke bli gammel. Det er så mange risker. Helsen svikter. Det er så utolig lite som skal til. Det selv den minste ting blir avgjort av tilfeldige ting, som om du er hjemme alene, eller om du i det hele tatt er hjemme. La meg slippe å oppleve mye sykdom, både når det gjelder meg selv, og mine.