Kullet var ikke planlagt, men for oss ble det et heldig uhell, likevel.

Dagen før 2måneders-dagen hennes dro vi til Aure å hentet henne. Bilturen gikk bra, og vi ble godkjent, siden vi hadde godteri. Hun var skjønnheten selv syns vi, lys grå og hvit. Hun hadde ikke lært noe fra før, så vi begynte treningen dagen etter vi kom hjem. Vi trente på å kjøre bil, ligge i bur, vente på maten, sitte og ligge.

3 måndeder
Etter å ha bodd hos oss i en måned har mye skjedd.
Fysisk: Fra å være rundt 4 kilo, veier hun nå over 10 kilo, har skiftet pelsfarge og blitt mye større og ikke minst staere. Hun har blitt svart over hele ryggen, litt i ansiktet, samt en flekk på halen. Halen har fått en liten bøy, og vil nok snart begynne å krølle seg mer. Alle tenna er der de skal enda, og på 3-måneders dagen fikk hun fullført grunnvaksinen sin, samt fått ormkuren sin. Hun får tiden inne til å gå ved å sove, spise og gnage på bena sine, og løpe i sirkel etter halen sin. Akkurat som en valp skal. Hun er bare i buret om natten. Mira er en terrenghund. Hun er ikke så glad i gå på asfalt, så hun holder seg stort sett i grøftene, og blir helt i hundre når hun får gå i skogen. Hun elsker også å løpe, og tar gjerne hele hjemturen i en fart. Det er greit å gå dit vi skal, så kan vi løpe hjem!

Lærdom: Nå har hun også lært seg å rulle (når Raymond ber om det *le*), stå på bakbena (i et millisekund!) og å gi labb. Hun har blitt bedre venn med karden, syns det er greit å dusje, men tannbørsten har hun ikke helt godkjent enda. Vi jobber fortsatt. Helt husren er hun ikke enda, men det kan heller ikke forventes av en hund på tre måneder med liten blære. Vi jobber med saken, og ser forbedring hver dag. Hver dag klarer hun å holde seg litt lenger. Det vi har fokusert på denne måneden her har vært sosialisering og generell lydighetstrening. Det at hun lærer hvordan hun skal opptre rundt andre hunder og mennesker, og hvordan hun skal reagere på kommandoene våres. Derfor har vi både sosialisert henne med alle nabohundene, med vår kompis sin schæfer, og vi har vært med på et hundetreff i byparken og på en hundeutstilling. Treffet i byparken har vi tenkt å gjøre flere ganger, kjempe koslig for både hunder og mennesker!

Utvikling: Hun har begynt å bruke kjeften mer, både når det kommer til lyd og til muskler. Hun vil gjerne vise frem at hun har muskler i kjeften, og det har til nå gått mest ut over lekene hennes. I det siste har hun likevel begynt å teste grensene våre. "Trassalder". Dopapirruller, sokker, BHer, pappesker, vaksinasjonskort og diverse annet har fått gjennomgå. Denne bamsen brukte å være favoritt, men den har desverre begynt å nære seg døden. Ene benet er løst, og innmaten ryter ut. Ikke finnes det noe hvitt på den heller. Hun har også funnet ut at hun nå kommer seg opp i sofaen og sengen vår alene, og skal teste innimellom om det er lov. Her er det bare å være konsekvent fra dag en!

---

4 måneder

Fysisk: Nå har Mira blitt ca 16 kilo. Hun legger stadig på seg, og man begynner tydelig å se at noen kroppsdeler vokser fortere enn andre. Ørene har tatt helt av, og er store i forhold til hodet, og bena har blitt veldig lange i forhold til kroppen. Resten vokser fort etter, og det er litt morro å se. Alle "småtenna" er nå ute, og hun har bare hjørnetenna og de større tennene bak som skal byttes ut. Hun er voldsom på å tygge på ting, blandt annet stengene i buret har fått gjennomgå.
Lærdom: Det har ikke blitt så mye ny lærdom på Mira denne måneden. Eneste vi har prøvd å få inn er vel at Raymond har hatt som mål at hun skal bjeffe på kommando - selv om jeg ikke syns det er så praktisk. Denne måneden har vi snudd fokuset mot de å bli stueren, siden vi syns det var på høy tid å slutte med uhell inne, men fant etterhvert ut at det ikke var noe vi kunne påvirke, men at hun rett og slett måtte styrke musklene i blæra for å klare å holde seg. Nå har hun bare uhell når entsiasmen blir for stor, men annet kan man vel ikke forvente heller! Vi ser oss vertfall fornøyde nå!
Utvikling: Det ble en stor omveltning for Mira denne måneden, da vi fant ut at det var på tide å forlate huset vi hadde bodd i i nesten et år. Jeg orket ikke tanken på en ny vinter i uisolert hus, og i slutten av juni begynte vi pakkingen. Mira reagerte ikke noe særlig på det egentlig, og har tatt flyttingen veldig fint. Jeg forberedte meg på stressmage herfra til helvete, men hun har faktisk ikke hatt det i det hele tatt enda, selv om vi nå har gjennomført del en av flyttingen. Nå gjenstår bare å flytte tingene herfra og inn i nyleiligheten. Hun takler de nye menneskene bra, de nye vanene bra, våre nye arbeidstider bra og generelt nye omgivelser kjempebra. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er takknemlig for at hun har vært så grei å ha med å gjøre denne siste tiden.

---

Dette innlegget legger jeg i sidemenyen, og oppdaterer etterhvert. Hver måned nå i starten, så med større mellomrom etterhvert!

Sist oppdatert 09.06.2010