De siste dagene har tanken om å avslutte studiene på Service og handelsledelse svirret ganske mye for meg. Jeg ser på facebook at resten av klassen allerede sitter å leser og gjør lekser, mens jeg enda ikke har kjøpt halvparten av bøkene jeg trenger. Jeg har ikke motivasjon herfra og to skritt fra meg til å sitte å lese 600 sider om bedriftsøknomi. For å være helt ærlig kommer jeg ikke til å få det heller.

Jeg skal nok ikke gå mer enn et år. Jeg vil over på sosionom til neste år. Vertfall dersom det lar seg gjøre. Jeg må komme inn, jeg må ha tjent under 130 000 i år og vi må finne et sted å bo som ligger mellom Raymonds arbeidsplass og fergen til Volda. Jeg kommer til å bruke hele døgnet på å være på skolen, og å reise med buss. Bussen forlater fergekaia 06.30, og da må jeg være klar. Når jeg er hjemme er det heller ikke godt å si. Det blir utrolig hardt, men jeg tror det er det jeg vil.

Man kan ikke gå høgskole uten å virkelig ville det, og uten å virkelig gå inn for det. Det har jeg innsett nå. Det er så usannsynlig mye arbeid som skal legges ned i noe sånt, og jeg har rett og slett ikke motivasjonen i meg. Jeg går med følelsen av at det er bedre å droppe ut, enn å skulle takle at jeg stryker på en eller flere eksamener. Jeg kommer til å bli helt knekt av det. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men jeg rekner med jeg vertfall drar på skolen de neste dagene uansett. Jeg kjøper nok ikke flere bøker enda, men tar ting som de kommer. Frustrasjon!