» Mira

Noen har det vondt idag

Jeg har fortsatt på effektiviteten fra i går, vasket klær, støvsuget, lempet inn og ut av oppvaskmaskin, før jeg skulle ta en pause og kaste litt leker med Mira. Det tror jeg hun hadde ventet en stund på. Tenna tok vertfall rennafart ut av munnen, og jeg sitter å lurer på hvordan det skal gå med middagen idag, når hun omtrent ikke har flere tenner igjen!!



Edit: Den 5. kom hakk i hel!

Devildog

De siste dagene har blitt vanskeligre å vanskeligre å takle for meg. Jeg sover 1/3 av døgnet, jobber 1/3 av døgnet, og den siste 1/3 så må jeg forsvare at Mira oppfører seg mildt sagt uoppdratt. Den gode hjelpen jeg fikk av henne under flyttingen får jeg tydelig tilbake for nå. Hun nekter å ligge i buret alene, hun tisser inne, hun bjeffer, gneldrer, syns synd i seg selv og tigger etter mat, hele tiden. Som om ikke foreldrene mine var skeptisk på at jeg skaffet meg hund i utgangspunktet, så har Mira nå vertfall fjernet en hver tvil de kunne ha gjemt et sted ved å oppføre seg som hun har gjort. All treningen vi har lagt arbeid i i disse to månedene vi har hatt henne, og så ligger resultatene igjen i gamlehuset. Utrolig trist, og litt demotiverende å begynne på igjen. Jeg skulle ønske vi hadde hatt muligheten til å dra på valpekurs før. Jeg skulle ønske jeg var 100% sikker på at det jeg gjorde var riktig, og jeg skulle ønske at jeg slapp å oppleve denne enorme tilbakegangen i utviklingen, selv om jeg egentlig reknet med det når vi begynte flyttingen.

Som om ikke det er nok så har jeg ikke sett mannedyret noe særlig de siste dagene heller. Han jobber hele dagen, jeg jobber hele kvelden. Blir så sur og lei av sånt. Vi får leiligheten på torsdag, så da får vi heldigvis begynne flyttingen. Det er egentlig eneste mulighet for å få roet Mira, få i gang faste rutiner igjen, og for å slippe peset med at katt og hund ikke går overens. Jeg skjønner jo at hunden sliter på familien også, men det gjør det ikke noe morsommere å få høre at "vi tross alt har snudd huset på hodet siste uken", akkurat som jeg ikke ser det selv. Det skal definitivt bli greit å komme ut i leiligheten å være "ute av veien", selv om jeg vet at familien ikke har noe imot å ha oss her.


Devildog hilser

Mira


Mira er hunden vår som vi hentet hjem til oss 4. Mai 2010. Hun er født 3. Mars samme år, og er en 50/50 mix mellom Alaska husky og Alaska Malamute.
Mira er spansk for syn, eller å se, og er brukt som betydning for Mirakel. Noe hun ble for oss, siden vi ikke trodde vi kom til å få henne!
Hun er forholdsvis rolig av natur, og er lett og bestikke om du har noe godis på lur. Da er hun bestevennen din.


Mira´s foreldre
Pappa, Rago som er malamuten, og den av foreldrene Mira har utseende sitt etter.





Og mamma, Shira som er husky. Mira´s kull var Shira´s andre, men første kull var ikke polarhund-mix. Usikker på hva første var, men ligner på en svart gjeterhund.. lignende.








Kullet

Brødrene

De 3 søstrene sisters.
7 med malamute utseende, 1 med husky-utseende.
De første 8 ukene levde hun sammen med alle 7 søknene, begge foreldrene sine og en
familie på 5, på en gård i Aure kommune
Kullet var ikke planlagt, men for oss ble det et heldig uhell, likevel.


2 måneder
Dagen før 2måneders-dagen hennes dro vi til Aure å hentet henne. Bilturen gikk bra, og vi ble godkjent, siden vi hadde godteri. Hun var skjønnheten selv syns vi, lys grå og hvit. Hun hadde ikke lært noe fra før, så vi begynte treningen dagen etter vi kom hjem. Vi trente på å kjøre bil, ligge i bur, vente på maten, sitte og ligge.


3 måndeder
Etter å ha bodd hos oss i en måned har mye skjedd.

Fysisk: Fra å være rundt 4 kilo, veier hun nå over 10 kilo, har skiftet pelsfarge og blitt mye større og ikke minst staere. Hun har blitt svart over hele ryggen, litt i ansiktet, samt en flekk på halen. Halen har fått en liten bøy, og vil nok snart begynne å krølle seg mer. Alle tenna er der de skal enda, og på 3-måneders dagen fikk hun fullført grunnvaksinen sin, samt fått ormkuren sin. Hun får tiden inne til å gå ved å sove, spise og gnage på bena sine, og løpe i sirkel etter halen sin. Akkurat som en valp skal. Hun er bare i buret om natten. Mira er en terrenghund. Hun er ikke så glad i gå på asfalt, så hun holder seg stort sett i grøftene, og blir helt i hundre når hun får gå i skogen. Hun elsker også å løpe, og tar gjerne hele hjemturen i en fart. Det er greit å gå dit vi skal, så kan vi løpe hjem!

Lærdom: Nå har hun også lært seg å rulle (når Raymond ber om det *le*), stå på bakbena (i et millisekund!) og å gi labb. Hun har blitt bedre venn med karden, syns det er greit å dusje, men tannbørsten har hun ikke helt godkjent enda. Vi jobber fortsatt. Helt husren er hun ikke enda, men det kan heller ikke forventes av en hund på tre måneder med liten blære. Vi jobber med saken, og ser forbedring hver dag. Hver dag klarer hun å holde seg litt lenger. Det vi har fokusert på denne måneden her har vært sosialisering og generell lydighetstrening. Det at hun lærer hvordan hun skal opptre rundt andre hunder og mennesker, og hvordan hun skal reagere på kommandoene våres. Derfor har vi både sosialisert henne med alle nabohundene, med vår kompis sin schæfer, og vi har vært med på et hundetreff i byparken og på en hundeutstilling. Treffet i byparken har vi tenkt å gjøre flere ganger, kjempe koslig for både hunder og mennesker!

Utvikling: Hun har begynt å bruke kjeften mer, både når det kommer til lyd og til muskler. Hun vil gjerne vise frem at hun har muskler i kjeften, og det har til nå gått mest ut over lekene hennes. I det siste har hun likevel begynt å teste grensene våre. "Trassalder". Dopapirruller, sokker, BHer, pappesker, vaksinasjonskort og diverse annet har fått gjennomgå. Denne bamsen brukte å være favoritt, men den har desverre begynt å nære seg døden. Ene benet er løst, og innmaten ryter ut. Ikke finnes det noe hvitt på den heller. Hun har også funnet ut at hun nå kommer seg opp i sofaen og sengen vår alene, og skal teste innimellom om det er lov. Her er det bare å være konsekvent fra dag en!


4 måneder


Fysisk:
Nå har Mira blitt ca 16 kilo. Hun legger stadig på seg, og man begynner tydelig å se at noen kroppsdeler vokser fortere enn andre. Ørene har tatt helt av, og er store i forhold til hodet, og bena har blitt veldig lange i forhold til kroppen. Resten vokser fort etter, og det er litt morro å se. Alle "småtenna" er nå ute, og hun har bare hjørnetenna og de større tennene bak som skal byttes ut. Hun er voldsom på å tygge på ting, blandt annet stengene i buret har fått gjennomgå.
Lærdom: Det har ikke blitt så mye ny lærdom på Mira denne måneden. Eneste vi har prøvd å få inn er vel at Raymond har hatt som mål at hun skal bjeffe på kommando - selv om jeg ikke syns det er så praktisk. Denne måneden har vi snudd fokuset mot de å bli stueren, siden vi syns det var på høy tid å slutte med uhell inne, men fant etterhvert ut at det ikke var noe vi kunne påvirke, men at hun rett og slett måtte styrke musklene i blæra for å klare å holde seg. Nå har hun bare uhell når entsiasmen blir for stor, men annet kan man vel ikke forvente heller! Vi ser oss vertfall fornøyde nå!
Utvikling: Det ble en stor omveltning for Mira denne måneden, da vi fant ut at det var på tide å forlate huset vi hadde bodd i i nesten et år. Jeg orket ikke tanken på en ny vinter i uisolert hus, og i slutten av juni begynte vi pakkingen. Mira reagerte ikke noe særlig på det egentlig, og har tatt flyttingen veldig fint. Jeg forberedte meg på stressmage herfra til helvete, men hun har faktisk ikke hatt det i det hele tatt enda, selv om vi nå har gjennomført del en av flyttingen. Nå gjenstår bare å flytte tingene herfra og inn i nyleiligheten. Hun takler de nye menneskene bra, de nye vanene bra, våre nye arbeidstider bra og generelt nye omgivelser kjempebra. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er takknemlig for at hun har vært så grei å ha med å gjøre denne siste tiden.


Dette innlegget legger jeg i sidemenyen, og oppdaterer etterhvert. Hver måned nå i starten, så med større mellomrom etterhvert!

Sist oppdatert 09.06.2010

Når det kjæreste du eiger blir syk for andre gang

Frustrasjonen tar meg, Mira har blitt dårlig igjen. Vi merket i går at hun hadde fått løs mage igjen, men det takler hun egentlig greit. Ikke stresser det meg noe særlig heller, for 2 ganger er ikke unormalt for en hund som skal oppleve mye. Men i dag var ting mye verre, for hun hadde fortsatt løs mage i dag tidlig, men siden det hadde hun enda ikke gjort fra seg. Hun var rett og slett helt forstoppet. Hun fikk tydeligvis mer og mer vondt i magen, og fikk verken sove, eller gjøre fra seg. Vi var ute med jevne mellomrom for å prøve å få gjort noe men ingenting skjedde.

Klokken ti braket det heldigvis (?) løs likevel, og en hel dags oppsparte produkter raste ut over stuegulvet, og hunden står som et annet spørsmålstegn midt på gulvet og skjønte knapt hva som nettopp skjedde. Jeg var hjemme alene, og måtte takle hysterisk hund med smerter og masse dritt alene. Typisk at telefonen ikke var helt med gitt. Nå har hun vertfall ikke løs mage lengre, for å se det fra den lyse siden!

Fikk etterhvert roet gullet, så hun fikk sove. Hun nektet å ligge stille før jeg ga henne massasje. Ikke noe jeg visste jeg kunne, men hun satte tydelig pris på det, og lukket øynene og nøt det, til hun sovnet. Det var kjempedeilig at hun endelig klarte å slappe av og var kvitt smertene. Jeg blir naturligvis utrolig bekymret når hun har det sånn, og har garantert tenkt å ta det opp med vetrinæren nå når vi har time med henne neste uke.

Det var den dagen med lesing til eksamen, liksom. Ikke skyld på meg når politkktentamen går til hell.


Gullet som endelig har fått sove etter en full-body-massage. Luksusdyr <3

Hundetreff

Klokken 14 bar det avsted til Ålesund sentrum for å få sosialisert både oss og Mira. En kjempehærlig gjeng var samlet i byparken med mange forskjellige raser! Det var kjempemorro! Her er litt bilder fra dagen


Denne bamsen ble Mira veldig glad i. Sier ikke nei til en lekekamerat.

Mira fikk møte Phoenix, en et år gammel Malamute, men desverre var ikke interessen spesielt stor fra noen av sidene. Håper Mira finner inspirasjon i Phoenix, for en hun er en sykt avslappet og behersket hund!

Sykt å tenke på at det bare er 10 måneder som skiller dem.

De minste hundene var verst. De lager sånn lyd! Mira liker bedre hundene med litt størrelse på!





Ble litt sliten etterhvert, og da er det greit å slappe av litt mellom bena til matfar.

Fikk lært et og annet fra Desmond også, som har hatt malamute litt lengre enn oss!

Første vetrinærbesøk


Nå sover gullet! Det ble en hard dag her i går. Mira hadde som sagt problemer med stressmage, så vi ble rett og slett nødt til å være ute 90% av tiden for å ikke ha uhell inne. Når vi faktisk var inne, ville hun bare sove viss hun fikk sove inne mellom bena mine slik som på bilde. Søta! Idag er hun bedre, og nå har vi vært hos vetrinæren for valpesjekk, vaksine og IDmerking. Sånt hører tross alt med. Når hun har fått neste vaksine om 4 uker, så er hun grunnvaksinert! Det var ikke en lyd på Mira hos vetrinæren. Hun smeltet hjertene til de to damene som jobbet der, og når jeg trodde jeg skulle falle om av størrelsen på nåla for IDchipen, da laget hun ikke en lyd. Både vi og vetrinæren jublet. Hun er like lett å bestikke som meg. Har du godteri så er alt greit. Valpemamma er selvfølgelig superstolt over bebisen sin.

Idag har hun vært hjemme sammen med Raymond hele dagen, da mannedyr skjønte at det ikke var sjangs i havet for at hun klarte seg hjemme mens begge to dro på skolen når hun var så dårlig i magen. Så idag har hun fått herjet og "lært seg" å sitte. (det vil si at hun kan det idag, men om hun har glemt det i morgen vil tiden vise).

I fare for at dette skal bli en ren hundeblogg, så kan jeg fortelle at jeg fikk igjen politikktentamen min som jeg fryktet så inderlig, men så viste det seg at politikklærern må ha retta innleveringa i fylla, for jeg fikk vertfall 5! Jeg som ikke kan en dritt om politikk, liksom! Stolt! Ellers har dagen min bestått i å reise meg hvert 5. minutt å rope SKÅL i timen, og sitte med fingeren i øret i en time. Hva gjør en vel ikke for å være russ?

Velkommen til det nye familiemedlemmet!


Dette er Mira, vår 9 uker gamle malamute/husky-blanding som vi hentet i går. Garantert verdens søteste. Den 6 timer lange turen hjem (Jada, fjord1 vet dere, fergene går ikke når du trenger dem) gikk greit, til tross for at hun ikke hadde kjørt noe særlig bil tidligre. Hun lå fint å sov i fanget mitt i framsete hele veien. Det ble også et par lufteturer på veien, og slikt liker vi.

Idag var ting litt verre. Mira stakkar voknet klokken halv 7 med stressmage. Altså diare. Det har hun enda desverre, men jeg håper det går over snart. Det er så kjedelig at hun ikke har kontroll selv engang på når hun kommer til å ha uhell. 3 ganger på under 3 timer er jo ikke dagligkost på en måte. Hun er sliten, og hun blir faktisk lei seg for hver gang hun fiser og blir minnet på situasjonen sin. Hun er lett å lese. Så nå ligger gull å sover. Jeg regner med det blir et par turer ut idag, selv om de ikke blir lengre enn ut i hagen, siden hun er sliten allerede før hun vokner. Forhåpentligvis blir det ingen uheldige hendelser inne, og forhåpentligvis stabiliserer magen seg snart.

Liinda

Liinda

19, Ålesund

Går Handel- og serviceledelse på HiAls, er over gjennomsnittet intressert i hund, og ikke minst fotografering. Har vært sammen med fineste Mannedyr siden August 2007.

Kategorier

Arkiv

hits